Fordi noen valgte livet fremfor abort for mange år siden, finnes jeg i dag.
Min mor fikk noen tanker rundt dette temaet som hun delte i en kronikk i Sandefjord blad nylig.
Jeg vil gjerne dele det med dere lesere:
abort. Det å skulle velge mellom to eller tre fostre er vanskelig. Tanken går
fremover i tid, hvilket liv skal få lov å leve og hvilket ikke? Mange sier at
det er ikke noe problem, vi har jo loven på vår side. Inntil til 12. uke er selvbestemt
abort lovlig, og det er nærliggende å anta at det også gjelder fosterreduksjon.
Hittil har det vært mulig for leger å reservere seg mot både å henvise til samt
å utføre abort og fosterreduksjon av samvittighetsgrunner. Nå er det mange som
mener at legers reservasjonsrett bør opphøre. En av begrunnelsene er at å la
legene få lov til å reservere seg, er det samme som å si at abort er drap. I
oktober fremmet representanter fra SV forslag om ikke å utvide legers
reservasjonsrett. Forslaget skal opp i Stortinget for avstemming og debatt i
slutten av februar.
liv som skal vernes, kan det være nyttig å vite hvorfor de mener det. Det kan
selvfølgelig også være greit å vite hvorfor mange mener at abort ikke er å ta
liv. I alle store religioner regner man det som galt å ta abort, det kan være
en forklaring. Mange vil også kunne bruke menneskerettighetene som begrunnelse
for at et foster er det svakeste individ i samfunnet og derfor trenger
beskyttelse. For noen er det rett og slett samvittigheten som forteller at det
er galt å ta abort. De som mener at
abort ikke er å ta liv, definerer starten av livet ut fra tid, eller overlater
til andre å definere når livet starter. Selv om mange mener det, så tror jeg
likevel at temaet abort ikke er uproblematisk for noen. Eller som Geir
Lippestad sa da han mottok livsvernprisen “Det er vel ingen som er for abort”.
verne om livet. Den hippokratiske ed, oppkalt etter den greske legen
Hippokrates von Kos (460 – 370 f.kr.),
gjelder som den første grunnleggende formuleringen av en leges etikk. Abort og
eutanasi (aktiv dødshjelp) er uttrykkelig forbudt i denne eden. Selv om jeg
bare var barn da jeg hørte om dette for første gang, så husker jeg at det
gjorde sterkt inntrykk. Jeg vet ikke hvilken ed dagens leger har forpliktet seg
på, men tydeligvis har det skjedd en stor forandring i våre vestlige samfunn de
siste årtiene.
reservasjonsretten er et spørsmål som handler om liv og død. Nettopp fordi det
handler om liv og død blir det veldig feil at man prøver å løse problemet ved å
lage lover, som utelukker legenes reservasjonsrett. Dersom utviklingen fortsetter i samme
retningen kan jeg se for meg at også eutanasi (aktiv dødshjelp) blir lovlig i
Norge. Dersom det skjer vil legene trolig ikke ha muligheten til å reservere
seg når det gjelder eutanasi heller. Selvfølgelig håper jeg ikke at det skjer,
men dagens debatt leder tankene mine i den retningen. Å forby leger å reservere
seg mot abort er som å kvele en kritisk stemme. I et demokrati er det vanlig å
tillate kritiske røster, spesielt når det handler om liv og død.
noen ganger står vi foran tøffe valg som gjør at vi må velge det vi egentlig
ikke ønsker. Ved å lage lover som abortloven og forbud mot reservasjonsretten,
unngår vi kanskje slike dilemmaer. Slike lover kan kanskje lette byrden for den
enkelte i et etisk dilemma. Men er det det vi vil? Ser vi faren for et kaldere
samfunn? Er de normene som har vært gjeldende for vårt samfunn over lang tid,
og som har ført til det velferdssamfunnet vi har i dag, ingenting verdt lenger?
Og sist, men ikke minst, hva sier vår samvittighet?