Kategorier
Uncategorized

Jeg finnes fordi noen valgte livet

Til temaet reservasjonsrett:

Fordi noen valgte livet fremfor abort for mange år siden, finnes jeg i dag.

Min mor fikk noen tanker rundt dette temaet som hun delte i en kronikk i Sandefjord blad nylig.
Jeg vil gjerne dele det med dere lesere:

Debatten om fosterreduksjonen river opp en gammel debatt om
abort. Det å skulle velge mellom to eller tre fostre er vanskelig. Tanken går
fremover i tid, hvilket liv skal få lov å leve og hvilket ikke? Mange sier at
det er ikke noe problem, vi har jo loven på vår side. Inntil til 12. uke er selvbestemt
abort lovlig, og det er nærliggende å anta at det også gjelder fosterreduksjon.
Et annet begrep dukker samtidig opp i debatten: Legenes reservasjonsrett.
Hittil har det vært mulig for leger å reservere seg mot både å henvise til samt
å utføre abort og fosterreduksjon av samvittighetsgrunner. Nå er det mange som
mener at legers reservasjonsrett bør opphøre. En av begrunnelsene er at å la
legene få lov til å reservere seg, er det samme som å si at abort er drap. I
oktober fremmet representanter fra SV forslag om ikke å utvide legers
reservasjonsrett. Forslaget skal opp i Stortinget for avstemming og debatt i
slutten av februar.
Er abort å ta liv? Siden så mange mener at et foster er et selvstendig
liv som skal vernes, kan det være nyttig å vite hvorfor de mener det. Det kan
selvfølgelig også være greit å vite hvorfor mange mener at abort ikke er å ta
liv. I alle store religioner regner man det som galt å ta abort, det kan være
en forklaring. Mange vil også kunne bruke menneskerettighetene som begrunnelse
for at et foster er det svakeste individ i samfunnet og derfor trenger
beskyttelse. For noen er det rett og slett samvittigheten som forteller at det
er galt å ta abort.  De som mener at
abort ikke er å ta liv, definerer starten av livet ut fra tid, eller overlater
til andre å definere når livet starter. Selv om mange mener det, så tror jeg
likevel at temaet abort ikke er uproblematisk for noen. Eller som Geir
Lippestad sa da han mottok livsvernprisen “Det er vel ingen som er for abort”.
Allerede som barn forsto jeg at en leges første bud var å
verne om livet. Den hippokratiske ed, oppkalt etter den greske legen
Hippokrates von Kos  (460 – 370 f.kr.),
gjelder som den første grunnleggende formuleringen av en leges etikk. Abort og
eutanasi (aktiv dødshjelp) er uttrykkelig forbudt i denne eden. Selv om jeg
bare var barn da jeg hørte om dette for første gang, så husker jeg at det
gjorde sterkt inntrykk. Jeg vet ikke hvilken ed dagens leger har forpliktet seg
på, men tydeligvis har det skjedd en stor forandring i våre vestlige samfunn de
siste årtiene.
Statsminister Erna Solberg har flere ganger nevnt at
reservasjonsretten er et spørsmål som handler om liv og død. Nettopp fordi det
handler om liv og død blir det veldig feil at man prøver å løse problemet ved å
lage lover, som utelukker legenes reservasjonsrett.  Dersom utviklingen fortsetter i samme
retningen kan jeg se for meg at også eutanasi (aktiv dødshjelp) blir lovlig i
Norge. Dersom det skjer vil legene trolig ikke ha muligheten til å reservere
seg når det gjelder eutanasi heller. Selvfølgelig håper jeg ikke at det skjer,
men dagens debatt leder tankene mine i den retningen. Å forby leger å reservere
seg mot abort er som å kvele en kritisk stemme. I et demokrati er det vanlig å
tillate kritiske røster, spesielt når det handler om liv og død.
Ja, det finnes etiske dilemmaer her. Livet er komplisert og
noen ganger står vi foran tøffe valg som gjør at vi må velge det vi egentlig
ikke ønsker. Ved å lage lover som abortloven og forbud mot reservasjonsretten,
unngår vi kanskje slike dilemmaer. Slike lover kan kanskje lette byrden for den
enkelte i et etisk dilemma. Men er det det vi vil? Ser vi faren for et kaldere
samfunn? Er de normene som har vært gjeldende for vårt samfunn over lang tid,
og som har ført til det velferdssamfunnet vi har i dag, ingenting verdt lenger?
Og sist, men ikke minst, hva sier vår samvittighet?
Doris Kapstad Etnan
Mor til fem og bestemor til sytten.
Sandefjord, februar `14
Har du noen tanker rundt dette?
Del de gjerne med oss/meg i kommentarfeltet.
Kategorier
Uncategorized

Slik har vi det EGENTLIG…

I går delte jeg et «egentlig» bilde på instagram. @manuelahardy
Det kunne nesten virke som om folk ville se mer, så her kommer det:
(Bildene er i sort hvitt for å ikke virke for støtende.)
Dette er kanskje ikke det værste bildet, men bare se på gulvet.
Og du som trodde støv og flekker ikke syntes på bilder 😛
Spisebordet. Målebåndet er fra Ikea, laderen fra Expert og koppene fra nærbutikken.
Stolene brukes som tørkestativ, meget praktisk.
Og her. Her står det ofte mye rart. I vårt «bibliotek». Det er vel snarere et venterom for rent eller skitten tøy. Logistikken er komplisert… Av og til står det også et barnebilsete her, altettersom. Litt rødsprit på skapet. Og litt tøy som jeg skal gi bort. En ensom sko. Vi kommer sikkert til å lete etter den i morgen.
Litt random sko. Eller en skofest som jeg liker å kalle det. Eller skosalat.
Her pleier vi foreldre å sove. Men i natt stakk jeg til minsten sitt rom. Der har vi en ekstra seng.  Justin Case. Kan jo hende han sover dårlig, våkner tidlig eller får tenner og trenger trøst. I dag våknet han kl 05.00. Men han sovnet igjen, tror jeg. Jeg var der men glemte tiden.
Badet nede er egentlig maksimalistisk innredet. Det gir en fin sjelefred. Den trillesaken skulle egentlig tilføye rommet orden og struktur. Jeg syns tanken var god. Men det går greit så lenge vi har sjarmerende DC shoes til minsten i samme synsvinkel. Ofte er det jo bare fokuset som er feil 😉
Kjøkkenet en morgen etter at mannen har brukt vannpipa (uten det du tror, bare fruktgreier.)
Kombinasjonen vannpipe og tåteflaske er ikke den beste ser jeg…
Anyways. Dette er et unntak. 
Akkurat kjøkkenet er som regel strøkent ettersom 
det er mannen sitt «ansvarsområde».
Helt genial arbeidsfordeling.
Har du det også litt rotete? Egentlig?
Fortell meg gjerne om det 🙂
Det er jo litt forfriskende å se litt rot av og til.
Selv om jeg ikke skriver om det for ofte, slik er det altså.
God lørdag!
Kategorier
Uncategorized

Kobber bryllupsdag

I dag er det vel lov å drømme litt om kjærligheten og kobber sånn generelt?
Mannen og jeg har kobber-bryllupsdag i dag. 
Det vil si at vi har vært gift i 12,5 år.

Og jeg ble litt imponert da jeg fikk en stor bukett i dag.
Han spurte damen bak skranken om ikke hun kunne kutte den ene 
rosen i to, det var jo tross alt 12,5 års jubileum (12,5 roser:))
Det hadde hun visst aldri gjort før! Kreative Mr. Hardy!

Apropos kobber, jeg drømmer også litt om det om dagen. Hvilken varm glød!
Liker du også kobber?
blogglisten_080268fd092d304f6b2d14a54ccf0b44
Kategorier
Uncategorized

Er du materialistisk?

Er jeg materialistisk?

Dette spørsmålet har jeg stilt meg en del i det siste.
Fokuset på goder og gjenstander har økt med årene og jeg kjenner meg påvirket. På den ene siden elsker jeg å se på vakre ting, gjerne eie dem og. På den annen side ønsker jeg (særlig her inne) kun å fokusere på skaperglede, gjenbruk og praktiske løsninger.
Hvordan kan dette balanseres, og en annen ting:
Er dette også et geografisk fenomen?
Er vi i Rogalandet enda mer materialistiske enn andre Nordmenn? Noen mener ja, andre nei. Jeg mener at det er en forskjell, ja. Designmøbler er mer eller mindre allemannseie i disse trakter. Det er jo vel og bra, ettersom jeg setter god design høyt. Men er det sunt? Kan fokuset påvirke våre barn og omgivelser? Det er utrolig hva de små fanger opp, det har vi allerede fått merke.

#eninteriørbloggersutfordringer #menkanskjenoenandrekjennersegigjen

Dette er meg. Oppvokst i et ikke-materialistisk miljø. Gode samtaler settes høyt 🙂

Dette var vårt fremkomstmiddel. Pappa var løsningsorientert og snekret takboksen selv.

Som barn opplevde jeg å ha et nøkternt forhold til ting. Vi var relativt fattige (ikke lutfattige altså). Fokuset i familien var på gode relasjoner og sunne verdier. Jeg hadde en rik oppvekst! Rik i den forstand at jeg hadde en mor og far som elsket hverandre, og oss barna. Rik på mange gode minner. Rik på venner og familie.

Da jeg ble voksen ønsket jeg likevel å studere og jobbe for å få en god inntekt så mine barn fikk enda mer av hva de ønsket seg. Og jeg og selvfølgelig. Det var ikke alltid like enkelt å ha lite penger. Jeg husket det. Goder skulle føle meg og familien trygge.

Trygge økonomiske rammer er bra. Å kunne gi barna det de ønsker seg er fint. Å kunne ha råd til god design er flott. Men jeg ønsker ikke å miste meg selv i det. Heller ikke ønsker jeg å gi barna feil fokus. Dette er en reminder til meg selv, en påminnelse om hvilke signaler jeg sender ut. Det er en viktig ting å huske på, noe å reflektere over. Kan dette fokuset føre til at noen føler seg ekskludert eller utilstrekkelige? (Det syns jeg kanskje var et dumt spørsmål…?)

Jeg synes ikke det er feil å unne seg noe fint.
Det viktigste er hva som betyr mest.

Er du enig?
Tenker du over dette iblant?

Hva betyr «rik» for deg?

blogglisten_080268fd092d304f6b2d14a54ccf0b44

Kategorier
Uncategorized

Watoto & smykkelotteri

Watoto tilbyr en helhetlig omsorg til
foreldreløse og sårbare barn og kvinner i Afrika. 
Arbeidet ble startet
som en respons til de omfattende lidelsene forårsaket av krig og sykdom.
 
Watoto har også et barnekor som jeg og datteren fikk oppleve forrige uke. Det var en opplevelse vi sent vil glemme!
Hvis du har lyst å se koret synge, kan du klikke HER for programmet.

Jeg kjøpte med et smykke som jeg ønsker å lodde ut fordi det er et bra opplegg som jeg håper flere vil være med og støtte!

Hvis du vil være med på lotteriet trenger du bare å legge igjen en kommentar i kommentarfeltet (husk kontaktinfo dersom du ikke har egen blogg.)
Ta gjerne en titt på siden dems, HER

Ha en fin kveld videre!

Kategorier
Uncategorized

For den som ingen pappa har…

Det er farsdag og jeg vil gratulere alle fedre 🙂
Sannsynligvis er det ikke så mange fedre som leser bloggen men…
Det er kanskje noen som leser bloggen som ikke har en far?
Du har hatt en far, men mistet ham.
Eller kanskje du har en far, men dere har et dårlig forhold.
Kanskje du ikke engang vet hvem din far er…
Jeg tror fedre spiller en enormt stor rolle i et barns liv.
Og jeg tenker spesielt på alle som ikke har en pappa nå.
Jeg har heller ingen pappa i live, og jeg føler med deg.
Men jeg tenker på de gode minnene vi har.
Nå har jeg en egen familie, med 3 barn og de har en fin pappa 🙂
Jeg tenker ofte på at dette ikke er noe jeg må ta for gitt.
Jeg teller alle mine velsignelser!
Ha en fin farsdag videre, med eller uten pappa. <3
Jeg kom til å tenke på en sang for dette innlegget.
Kanskje noe for en som leser dette?
Kategorier
Uncategorized

Er det lov…

… å skryte litt av seg selv?
Jeg har sydd og strikket.
Jeg har til og med snekret denne kassen.
Ikke det at det er helt utrolig, men jeg kan vel skryte litt?
Jeg kan gjerne vise fremgangsmåten på trekassen senere hvis dere vil?
I dag fikk jeg laget ganske mye, men det var fordi Lio sov så mye.
Han gjør ikke det til vanlig, iallefall ikke denne uken.
Stakkar liten. Er så snørrete.
Du lurer kanskje på hvorfor jeg lager så mye rart?
Det er fordi jeg skal ha en stand på julemarkedet i Westernbyen på søndag.
Les mer om det HER.
Det kommer mange flinke damer som skal selge mye nostagli.
Det nærmeste jeg kommer nostalgi er min 11 år gamle symaskin 😉
Og noen ting jeg har sydd av gamle ting.
Det at jeg syr og styrer på, gjør jo at andre behov 
i familien blir noe forsømt, iallefall denne uken…
Bare se på stuen vår:

Den ene symaskinen står på spisebordet, og den andre på stuebordet…
Vi snubler rundt i stoff, garn og lim.
Og det vi har til middag ville ikke Hellstrøm likt!
Jaja, det er jo litt herlig og 😉
Eller.
Det går for en stund.
Jeg har nemlig begynt å ta det ganske 
personlig når symaskinen slår seg vrang… :/
Og jeg liker egentlig å ha det ryddig i stuen.
Nå håper jeg bare at noen vil kjøpe alt dette merkelige jeg lager.
Det vil jo vise seg på søndag 😛
God kveld i din (sannsynligvis ryddige) stue!
Husk at du kan bli med på juleverkstedet mitt!
Les mer om det HER.
Jeg har fått tak i noen sponsorer som 
skal sponse oss med noen julepremier også 🙂
Kategorier
Uncategorized

Høstferie eller ei…

Laughter is an instant vacation!
Om du har fri, om du er på hytten…
Om du endelig har tid til å lakke neglene slik jentene i «Gøy på landet» gjør det…
Eller om du må jobbe denne uken…

Så føles en god latter som en umiddelbar ferie du kan ta året rundt 😀
Plakaten har jeg laget av dette ordtaket med ukjent opprinnelse.
Tidligere spurte en av dere om plakatene er til salgs.
Svaret er ja, skriv mail for interesse 🙂
manuelahardy(ætt)gmail.com
PS: Tusen takk for alle kommentarene i forrige innlegg!
Jeg koser meg med å lese om dere!

Kategorier
Uncategorized

Og hvem er DU?

I dag ble jeg litt inspirert av søte Amalie med bloggen Svenngaarden.
Hun spør leserne sine hvem de er.
Det fikk jeg også lyst til å gjøre.

Hvem er så DU? Og for den saks skyld, hvorfor leser du bloggen min?

Jeg blir veldig glad hvis du vil fortelle litt om deg og hvem du er.
Nå har jo dere lest litt om meg, nå er det «payback-time» hoho neida.
Men joda.

Foto: Anette T. Ungar

Her kommer litt om meg (avbildet på bildet over):

Jeg heter Manuela Hardy, pikenavnet mitt er Kapstad.
Jeg er gift med en høy og mørk sørlending som jobber i oljebransjen.
Vi har 3 barn sammen, eldste på 6 år, mellomste på 4 år og minstemann på noen uker.
Jeg er opprinnelig fra Sandefjord og Sveits. 
Jeg er utdannet arkitekt og interiørdesigner, men er for tiden hjemme i permisjon med vårt siste tilskudd. 
Jeg elsker å styre med altfor mye. Det har kanskje noen av dere lesere allerede merket?
Jeg elsker å male, sy, snekre, fotografere, bake, filme tulleting (lenge siden nå), være med venner/familie og gjøre ting jeg i utgangspunktet ikke kan.
Jeg kan ikke fordra at folk ser på meg mens jeg styrer med ting jeg ikke får til, særlig hvis jeg i tillegg har et uheldig antrekk på meg. Jeg kan heller ikke fordra dårlig arbeidlys.
Jeg liker mange forskjellige stiler. Særlig liker jeg ting vi ikke har sett før. Nytenkning.
Jeg er også opptatt av gjenbruk og smarte løsninger. Jeg blogger for BoligPluss, der er de også opptatt av smarte løsninger 🙂
Jeg er ikke så glad i gå turer i skog og mark, men jeg liker å danse (lenge siden det óg).
Jeg blogger fordi jeg ønsker å dele gode idéer (forhåpentligvis).
Noen ganger, når jeg føler for det, skriver jeg gjerne også om dypere ting og troen min.
På samme måte som dette er en friplass for meg, håper jeg også det er en friplass for deg, min kjære leser!


Sånn, det var litt om meg.
Du trenger ikke å skrive like mye, men du kan også skrive mer om du vil 🙂
Du trenger ikke ha egen blogg for å skrive noe.

Håper du tar utfordringen, da blir jeg veldig glad!

Hvem er du?
Hva gjør du?
Hva liker du?
Hva er du opptatt av?
Hvorfor leser du bloggen min?






Kategorier
Uncategorized

Nå er han her!

I går tidlig, kl. 08.06 kom lille Lionel Hardy til verden. (Jepp, han er oppkallt etter Messi.) Han veide 3955 gram og målte 50 cm. Vannet gikk kl 03.45 og så bar det rett inn til sykehuset. Nå er vi på barselhotellet i Stavanger og koser oss. Tusen takk for all hyggelig tilbakemelding på gårsdagens innlegg som jeg skrev bare noen timer før vannet gikk. Nå skal jeg tilbringe tiden med vårt lille vidunder. Så får vi se når neste innlegg kommer 😉 Tusen takk for alle de hyggelige hilsenene som allerede er kommet!

Hilsen Manuela via iPhone