Det er mars og våren er her. Veivesenet er i full gang med å asfaltere praktiske kollektivfiler mens solen gløtter gjennom våre rene vindusruter. Piggdekkene røsker opp asfaltstøvet mens fuglene kvitrer. Om våren rykker det alltid litt ekstra i malearmen min og syfoten 😉
Velvel, tenker jeg. Her har vi en krok med muligheter. Jeg titter bort på den svartmalte gangen. Denne ble til ved en tidligere anledning. Noe kom over meg, men jeg hadde ingen malerull tilgjengelig så jeg malte hele veggen sort med en smal kost. Dette ble en tavlevegg, slik er det ikke bare jeg som har. Så klappet jeg meg selv på skulderen etter å ha festet noen hvite pappbokser rett på veggen. (Jeg klappet meg ikke fysisk på skulderen altså.) Disse skulle tjene som små hyller. Veggen ble med i en finale i NIB og jeg tror jeg kom på 3. plass. Det var en leser på Dagbladet sine nettsider som irriterte seg over disse boksene jeg hadde hengt på veggen kan jeg huske. Hun skrev det til og med med caps lock. «PLASTIKKBOKSER, PÅ VEGGEN?!?!». Noe det altå ikke var. Jeg syns bare det var litt underlig at noen kunne irritere seg over noe slikt med tilsvarende engasjement. Artig og uvandt.
Men nå tilbake til nåtiden:
Jeg fikk så lyst å friske opp denne lille gangen som fører til badet, soverommet og kontoret til mannen. Det er jo tross alt vår, og på fargeviften i malebutikken fant jeg følgende NCS-kode: S1050-Y90R noen kaller den også makron.
Denne måtte det bli, den fungerete fint med fargen i forstuen og forsåvidt også med den lyserosa fargen på soverommet. Jeg satte igang å male. Ettersom arbeidet skred frem følte jeg meg plutselig som inni livmora igjen. Kanskje det var litt intenst å male taket i samme fargen, men jeg fikk det bare for meg. Gangen er så liten, så det tåler den 😉 En får føle hva en vil 😀
Om ikke annet så våkner vi om morran på vei til badet. Når lyset står på ser det nesten litt ut som en lanterne. Det sto noen puffer i denne gangen. Med et fælt trekk på. Noe jeg gjorde i 2008. Lange syntestiske hår har samlet på støv, så dette skiftet jeg ut med lyst og lett bomullsstoff. Så malte jeg de med en malingsrest.
Noen ganger føler jeg meg så heldig når jeg er på ikea. Ikke bare heldig for at jeg så mange gode venner osv, men fordi jeg kommer over noen kjekke kupp. Denne knaggrekka kostet nå ca 20.- og rammene var enda litt billigere. Egentlig altfor billig spør du meg.
Og rødhette har jeg hatt en stund. Det er Hanne som har laget den. Lovedalestudio heter hun på insta.
Og slik ser gangen ut fra stuen. Som du ser har jeg også malt flere vegger, men det kan jeg vise siden.
Her er minsten med sin kjære venn «Keen», eller kanin som han egentlig prøver å si. Den er stadig litt møkkete ettersom jeg ikke får vasket den nok. Det er fast inventar i hans antrekk, og i sengen og vognen når han sover.
Oj nå ser jeg en tråd. Anyways. Håper du fikk noe ut av dette. Husk: Det er kjekt å fikse opp gamle møbler slik som disse puffene, og det er enkelt å trekke om!
Ha en riktig fin dag!
PS: Dette er mitt bidrag til NIBs månedsutfordring. Se flere fargerike innlegg HER.
